Alt har en mening?

 dagens fangst fra den lokalebrukt butikken..

 Dekket bord for jentekveld i morgen! 

Fra en engasjert Ida?

Alt har en mening, eller alt skjer for en grunn... lever du etter den "reglen" selv? Jeg jobber selv for tiden med å skifte tanke gangen min, jeg tenker for mye negativt og bekymrer meg for mye. men i det siste har jeg virkelig fått kjenne litt på at ting skjer får en grunn, og at det faktisk er til det beste. som noen av dere (kanskje alle?) har tidligere fått med dere så har jeg snakket om å studere, og planen var jo faktisk å begynne på skole denne høsten eller nå blir det jo faktisk i fjor, siden vi har gått inn i et nytt år! Men planene mine gitt rett og slett i vasken da jeg manglet et fag, og fant ut litt for seint at jeg hadde strøket nynorsk eksamen fra vgs og dermed ikke hadde et vitnemål. Det har vært utrolig ærgelig og jeg gikk rett og slett litt i kjelleren etter dette, og følte meg rett og slett litt dum og ubrukelig!! Jeg gjorde alt jeg kunne får å få ting til å ordne seg men det ble rett og slett ikke skole høsten 2012 på meg. etterhvert gikk ting bedre og jeg fant ut at jeg skulle ha Marie hjemme, jeg hadde jo allerede sagt på min gamle jobb at jeg kun skulle jobb litt og ha bare annenhver helg pga skole, så jeg hadde ikke så mye jobb og tilbake til. pga dette fikk jeg dagpenger gjennom nav, etter masse styr og frem og tilbake med søknaden, og nå etter Marie ble et år får jeg også kontantstøtte får å  ha henne hjemme! Så jeg er så heldig å på en måte få et ekstra år med mammaperm!! og det ville jeg tro at (nesten) alle mammar misunner meg når de må sende de små gulla sine på ett år i barnehagen! Noen dager er det selvfølgelig litt slitsomt (jeg maler absolutt ikke hverdagen min rosa her), med en frøken som helst vil klarte oppå alt, er ekstremt mammadalt og får 4 vonde jeksler!! Men jeg har venninder i mammaperm og en god venninde i nesten samme sitvasjon med en datter på samme alder med Marie, så vi koser oss og er sosialet, og utnytter tilbud som åpen barnehage her i byen. 

I tilegg har jeg (endelig?) hatt positive opplevelser med nav, og jeg har en super hyggelig, hjelpsom og forstålsesfull kontaktperson der. Etter et slags kurs/foredrag om hva man faktisk kan få hjelp til gjennom nav gikk det opp et lite lys for meg når det var snakk om lese og skrivevansker/dystleksi (som jeg har) og jeg var kjapp med å si at jeg ønsket å være med på et slik lese kurs! Det ble tatt tak i å nå har jeg vært gjennom en rekke tester, først får å sjekke om jeg var kvalifisert og så får å kartlegge hvor jeg ligger ann får å tilpasse kurset best for meg! så nå i slutten av månden begynner jeg på kurset to dager i uken, og ifølge dem selv skal man få "et nytt liv" etterpå når det kommer til lesing! 

Får meg så betyr det så mye!! dystleksien og lesevanskele mine har holdt meg tilbake hele livet hvis jeg kan si det på den måten. Det er en litt for enkel måte å si det på, men alt henger sammen og faller tilbake på det! skole ble tidlig "øddelagt" og lese og skrivevanskene seint (altfor seint, ungdomskolen) tatt tak i. noe som gjorde at jeg lenge (, og til å med sitter det igjen ennå) har følt meg DUM! 

Akkurat nå føler jeg meg utrolig tilfrets med hvordan ting har endt opp, og jeg gleder meg til å begynne på kurset, og kanskje få litt selvtillit. Bare det å høre folk som har peiling og vet hvordan ting fungerer i forhold til det å ha dystleksi får meg til å føle meg bedre! og mindre "dum!"

Noe av grunnen til at jeg velger å dele dette nå, og noe så "privat" er hvis noen andre faktisk kan ha nytte av det, hvis de selv har vært i samme sitvasjon. følt seg dum oppigjennom skolen, og sliter litt med å ha selvtillit til å tenke at de kan klare en høyere utdannelse nå. hvis noen kan lese dette og kanskje få samme hjelp som jeg nå skal få...  ja.. så sånn var det, det ble et langt "stykke" om det. men sånn blir det ofte når man lar seg rive med! Og foresten, har jeg også nå fått vite noe jeg har tenkt på en stund og det er at det kan være arvelig! så jeg skal være litt "nazi"mamma på det området og passe på at minne jenter blir testet tidlig, og får hjelpen de evnt. trenger og skal ha, og har rett på!! fra en ung alder, før man går gjennom årene på barneskolen å føler seg anderledes og dum! 

Nei nå er det nok om det, dette ble mer lesning enn det som pleier å komme fra meg, men les det hvis du er intresert :-) og kom gjerne med en kommentar hvis du har noe på hjertet i saken!!

GOD HELG!!BTW!

-Klem fra Ida-