"har jeg alt på stell?"

en nyfødt Leah Sofie og en sliten fornøyd mor
en veldig stolt pappa og en helt perfekt liten skapning, helt ny i verden.

det begynner å nærme seg at vi blir flere i familien her, nå er jeg i uke 34 og det er kun 6 uker igjen. det har liksom hele tiden vært så lenge til har jeg følt, men nå plutselig er det ikke så lenge til lenger. hode begynner å surre og jeg lurer på om vi er klare, og har alt vi trenger. jeg har pakket ut Leah sitt gamle baby tøy og lagt i en komode, men det er jo så mye bomulstøy og ikke noe serlig for kalde dager. dette lille nurket blir jo født på en helt annen tid på året enn storesøstra si. jeg har kjøpt et par bodyer og strømper i ull, og så tror jeg bare jeg må si når vi kommer til det tidspungtet om jeg må handle inn mer ull. kvalitets ulltøy til de små koster jo litt mer enn annet baby tøy som man for eks får på hm, og det er liksom ikke å hamstre inn på samme måten. samtidig så har vi jo en 3 åring også som stadig vokser ut av klær og trenger kvalitets tøy og varm tøy å ha i barnehagen og ellers. stakkars lille Marie kommer bare til å måtte arve slitt tøy etter storesøster, plutselig skjønner jeg hvordan lille søstra mi altid har hatt det. jeg har ett par små ting jeg skal kjøpe inn før jeg legger meg helt på lat siden og bare venter på den lille sin ankomst, sånnt som sutter, gulpefiller osv. ellers har vi jo de store tingene som vogn, skinpose, senger og vippestol. på en merkelig måte føler jeg meg også mindre klar denne gangen enn med Leah, men da snakker jeg ikke om utstyr men sånn for "jobben" som kommer. det kan jo kanskje ha noe å gjøre med at nå vet jeg faktisk hva det innebærer, det store ansvaret med å ha en baby i huset og den store omstillingen i livet og hverdagen. jeg tror alle som har opplevd og bli foreldre første gang kan være enig i at det har ingen ting å gjøre med hvor gammel mann er eller hvor mange bøker man har lest på forhånd, man kan aldri helt vite hvordan det er å få en baby i hus før man faktisk opplever det. men hvis noen har noen tips til meg om hva man kunne trenge til denne lille som blir født på en litt kaldere års tid, eller andre ting jeg kunne ha glemt så "spytt ut". må jo også si at jeg gleder meg veldig til å holde lille Marie i armene nå, jeg føler nesten jeg kjenner henne og koser meg litt når vi "dytter" til hverandre i siden av magen og når jeg merker at hun kvikner til og begynner å sparke når hun hører pappan sin eller storesøstra si. og til slutt må jeg bare nevne at det nok ikke blir de hyppigste bloggoppdateringene fra meg fremover, kroppen er tung og bekkenet kranglete så jeg må ta ting med ro og da synes jeg det er litt greit å si ifra på forhånd så slipper jeg å sitte med dårlig samvittighet for å ikke komme med "noe nytt" hele tiden.

-Klem fra Ida-