forberedelser og ruge tid:

ja, det er det det går i her i huset for tiden. vi gjør litt små ting klart til babyen som skal komme og stort sett så sitter eller ligger jeg og ruger. jeg har begynnt å få en liten smakebit på fødselen, har stadig kraftige og veldig ubehagelige kynnere og mensen liknende smerter i ryggen og veldig "ned press".
så det rett og slett stopper meg litt for å fungere som jeg helst skulle gjort i hverdagen, skulle gjerne satt ved symarskinen og laget alle små prosjektene jeg har i hode, eller dullet og ordnet helt klart på barnerommet eller tatt meg mer av husarbeidet og organisert i skuffer og skap.

men jeg stopper opp mitt i og har funnet ut at jeg må bare la det gå og lytt mer til kroppen, det værste for meg er når jeg må be mannen om å gjøre de mest hverdagslige ting som jeg veldig gjerne skulle gjort selv, som å henge opp tøy og rydde ut av oppvaskmarskinen. han har jo sitt og henge fingrene i og jeg skulle jo gjerne også ha ting gjort på MIN måte.

så jeg må bare lære meg å slippe taket der også, får første gang i løpet av disse måndene som babybolig har jeg begynt å håpe hun kommer litt før tiden, jeg vil rett og slett ha kroppen min tilbake og fungere i hverdagen igjen. så selv om vi ikke er 110% klare med alle små ting så gjør det meg ikke noe om hun velger å bli oktober barn istede for november barn. men å håpe og tro er to helt forskjellige ting, og jeg tror det virkelig ikke pga jeg ble satt i gang over tiden med Leah.

mannen er i gang og male sprinkel sengen som du ser på bilde nederst her, den er i en farge som heter "fe" fra sens familien, jeg så den på et barnerom hos noen venner og forelsket meg helt i den, men siden vi ikke skal male selve rommet måtte jeg ha den fargen på noe annet. litt vanskelig å se hvordan det blir ennå. blir lettere med madrass i og mot en hvit vegg. ellers blir alt av baby ting jeg har satt frem flittig brukt av en liten jente og alle dukkene hennes. jeg kjøpte inn noen bleier og la ved stelle matta på vaskerommet og de tror jeg kommer til å bli brukt opp før Marie kommer i hus. dukkene til Leah bærsjer vist veldige mye og de bleiene kan vist heller ikke brukes om igjen. tror dette blir en meget engasjert store søster når den dagen kommer. spurte hun her om dagen om hun gledet seg til å bli store søster, da sa hun nei og jeg sa hvorfor det, hun bare rynket på nesen og sa "det er jo så lenge til". de 9 måndene er lenge for oss men de må jo være ennda lenger for de små. er spent på hvordan hverdagen blir med to små søte jenter i hus. Leah er heldigvis "stor" jente som ikke bruker bleie og går på do helt aleine, slutte med sutt gjorde vi jo også før sommern og å sove gjør vi heller ikke lenger på dagen. så da er det bare en baby i hus av gangen, det tror jeg gjør ting litt lettere. men nå må jeg gå å ruge litt igjen hihi..

-Klem fra Ida-